Tekst og foto Johnny Leo Johansen(c)
Mørket senker seg over ørkenen, på himmelen lyser Venus, langt der borte slukker et bål.
Rød sand samler seg i dynger, her ligger uttørkede geiteskinn og nakne knokler. Kvelden skal synges. Menneskene samles inn for natten, beduinene holder liv i bålet.
Stille er mørket, vi slukner i våre drømmer om livet.
Fuglene samles ved vanndråpene og kvitrer lystig når morgenen våkner. Tåke over ørkensand letter og dagen kommer. Fjellet står der støtt, små insekter kravler rundt, hver med sin oppgave. Spor i sanden etter nattens jakt fra de som ikke sover. Ekko fra stille skrik henger i luften når mager mettes.
Kaffe smaker godt, øynene åpner seg til lyset og bevistheten krabber opp fra tung søvn til ensomhet i en ørken. Stener lempes for å bygge opp nytt. Det er ingen lyd fra kattens poter idet dagen gryr.
